Det har alltid plaget meg hvordan samfunnet kategoriserer voldtekt som samleie. Hvordan folk, når de spør en person hvor mange vedkommende har hatt sex med, også forventer at personen tar med i beregninger eventuelle episoder hvor noen har penetrert dem med kjønnsorganet sitt, eller tvunget seg på dem, mot deres vilje. Hvordan folk, når de spør en person hvor gammel han eller hun var 'den første gangen', forventer å høre om den første gangen de hadde noens kjønnsorgan i seg - uavhengig av om handlingen var ønsket eller ei.
Men la oss snu på det: la oss spørre folk om de mener drukning og svømming er det samme. De fleste vil svare nei, og mene at det faller på sin egen urimelighet å sidestille disse to. De vil argumentere med at svømming er en handling man velger. Noe man fysisk tar initiativ til. Det er noe man har kontroll over, og kan slutte med når man selv har lyst. De vil si at drukning? det er det motsatte; noe man ikke velger, og heller ikke har kontroll over. Det er ingen som tar initiativ til å drukne; det skjer mot ens egen vilje, uansett hvor hardt man kjemper imot. Ofte er det en negativ konsekvens av at man drar ut for å svømme, men det er også situasjoner hvor man faller i vannet mot sin egen vilje, for eksempel ved at man blir dyttet eller simpelthen mister balansen. Men drukner man, er det fordi man ikke klarer å kjempe imot.
Jeg vil si det samme gjelder for seksuelle overgrep: det er ikke noe man velger, og heller ikke noe man kontrollerer. Det er ikke slik at man tar initiativ til å bli voldtatt; det er ikke noe man planlegger å bli utsatt for. Det er noe som skjer mot ens egen vilje, fordi man ikke er i stand til å kjempe imot.
På samme måte som at vannet som drukner deg ikke tar hensyn til hvorvidt du har lyst eller ei, vil heller ikke en person som ønsker å utsette deg for et seksuelt overgrep ta hensyn til hvorvidt du selv har lyst til å bli voldtatt eller ei. Du drukner fordi du ikke er sterk nok til å komme deg ut av situasjonen - og du blir voldtatt av nøyaktig samme grunn.
Joda, man må fysisk være i vannet for å drukne. Likevel er det ingen som har sett et drukningsoffer, trukket litt på skuldrene og konkludert med at vedkommende "sikkert hadde litt lyst til det, innerst inne. Ellers ville de ikke vært i vannet til å begynne med". Det er ingen som sier at den druknede burde visst bedre og rett og slett får skylde seg selv.
Likevel er det gjerne disse påstandene vi hører når det gjelder voldtekt; at vedkommende må ha hatt litt lyst til det, ellers ville de ikke vært i samme rom som overgriperen til å begynne med. At de rett og slett får skylde seg selv, som satte seg i en situasjon hvor et seksuelt overgrep var mulig å gjennomføre.
Ingen går i vannet med den tro at de i dag skal drukne. Antagelig har de svømt akkurat på dette stedet mange ganger, kanskje til og med fra de var barn. Tanken på at de i dag kan drukne er ukjent for dem. De føler seg trygge - det er kjente omgivelser.
Det samme gjelder ofte i voldtektsscenarioer: de aller fleste seksuelle overgrep begås av noen offeret kjenner godt. En barndomsvenn, nåværende eller tidligere kjæreste, klassekamerat, arbeidskollega, familiemedlem eller familiemedlem/venn av en god venn. Offeret har i mange tilfeller vært alene med denne personen mange ganger tidligere og føler seg trygg på vedkommende. Tanken på at personen skal utsette dem for et seksuelt overgrep er for mange helt utenkelig, til den dagen det plutselig skjer.
På samme måte; mennesker som plutselig havner i vannet ved at de blir dyttet eller mister balansen, kan ikke vite dette på forhånd når de går hjemmefra. En person som blir utsatt for en voldtekt av et fremmed menneske de helt tilfeldig møter på en fest eller tilsvarende, kan heller ikke vite dette på forhånd når de går hjemmefra.
Så la oss konkludere logisk: hvis vi kan enes om at det er en vesentlig forskjell på svømming og drukning, og at offeret aldri har skyld i hendelsen selv, bør vi også kunne enes om at det er en vesentlig forskjell på samleie og overgrep - og at hadde offeret vært skyld i dette selv, hadde det vært en ønsket handling fra deres side, ville vi ikke kalt det en VOLDtekt i utgangspunktet. Da ville vi, for helvete, kalt det et samleie.