Velkommen! ❤
Så gøy at du har funnet bloggen min! Jeg heter Jessica Walderhaug, er 31 år gammel, singel, barnløs, kattemamma til 3, og bosatt i Ål kommune.
Les mer om meg ved å klikke nedenfor.
LES MER
  • 1
    VIDEOBLOGG

    Kommer etterhvert
    Se videoer
  • 2
    BØKER

    Kommer etterhvert
    Learn more
  • 3
    MAT & DRIKKE

    Har du sett mat, drikke eller kaker her på bloggen og tenkt at du gjerne vil vite hvordan de smaker? Her finner du oppskriftene slik at du kan lage dem selv! :)
    Les mer
Viser innlegg fra 2020

Santa's favorite hoe

Det nærmer seg jul, og årets juleforberedelser er i gang. Selvfølgelig med en liten twist fra min side. Kan ikke være for tradisjonelle, vet dere. For eksempel ser årets pepperkakemenn slik ut. Jeg har også laget bokstav-pepperkaker med teksten "hoe hoe hoe", og vurderer å mekke meg en t-skjorte med teksten …

Drive it like you stole it

Sjekk denne fete bilen som sjefen til samboer'n har skaffet seg! Klart vi måtte ta den på en liten kjøretur! Seriøst, jeg er så forelsket i denne bilen! Verdens beste seter å sitte i, stor og romslig, høy så man kan se ned på folk (både metaforisk og bokstavelig talt)... Samboer'n ville ikke være med på bild…

Sneak peak

Sånn ser jeg altså ut i kveld! Røde linser fra aliexpress, falske vipper fra samme sted, kjole fra nelly og krøller fra hårruller jeg har hatt siden jeg var sytten, sikkert kjøpt på cubus eller tilsvarende.

Spilleliste for 30årsdagen

I morgen fyller jeg 30 år. I den forbindelse har jeg, for første gang på lenge, planlagt et lite selskap nede i barndomshjemmet mitt på sørlandet, med mine aller beste venninner. På invitasjonslisten står Penny som jeg møtte første året på videregående, Lily som jeg møtte i Arendal rett etter at det ble slutt med eks…

Å feste når noen man er glad i er døde

Sjekk denne snasne saken samboeren min overrasket meg med her om dagen! Den er imidlertid ikke vår - han lånte den av en jobbkollega. Jeg har også blitt invitert på fest til helgen. Det er bokstavelig talt år og dag siden sist jeg var på fest, så jeg var ikke sen om å takke ja til invitasjonen. Typisk nok innså jeg ak…

Når ordene ikke strekker til...

Sommeren 1993 ble John en del av livet mitt. Han var mammas nye kjæreste, og vi flyttet raskt inn til ham og schäferhunden King i Grimstad. Han ble, som min biologiske far så pent uttrykte det i sin tid; «min papirløse stefar». I 1994 ble mamma gravid, hun og John flyttet til Vik, og lillesøster så dagens lys i mars 1…

Innleggelse røyse, dag 6

Så har vi kommet hit. Søndag. Ukens siste dag, og min aller siste natt innlagt her på institusjonen. Gradvis kommer de usikre følelsene snikende. Kommer jeg til å klare dette - det å reise hjem? Vil det gå bra? Eller kommer jeg til å fucke opp alt og ødelegge mitt eget liv, som så mange ganger før? Så mange spørsmål i…

Innleggelse på Røyse, dag 5

Jeg ser ut som en dass, men det får være ok. Dette er ingen skjønnhetskonkurranse - det er en mentalinstitusjon. Jeg bestemte meg for å gjøre en liten endring i frokosten min denne gangen. Smøreost med urter istedenfor smør. Viktig med variasjon, vet dere. Helgene her på institusjonen er rolige; ingen fellesakti…

Innleggelse på røyse, dag 4

En ting jeg har lagt merke til, er at det er lett å glemme tiden når man er innlagt. Fordi man lever i et miljø som er skjermet fra den normale hverdagens kjas og mas, smelter dagene fort sammen og det blir vanskelig å holde styr på både hvilken dag det er og hvor lenge man har vært der. Dette er min fjerde dag, men d…

Innleggelse på røyse, dag 3

Jeg var trøtt da alarmen ringte klokken 08:00, og fremdeles i halvsøvne da de banket på døren en halvtime senere for å si at det var frokost. Vurderte et kort øyeblikk å droppe den, men det endte med at jeg tok tok meg i det og gikk ut likevel. Jeg hadde valgt meg knekkebrød til frokost i dag. Etter frokost var det t…

innleggelse på røyse, dag 2

Først og fremst vil jeg bare si tusen takk for alle fine kommentarer, både her på bloggen og via facebook. Dere er gull! ❤️ Dagen startet allerede 08:30. Da var det frokost. Vanligvis har de buffè stående fremme, men på grunn av Corona-viruset har de gjort det slik at man heller forteller hva man vil ha, og så lager…

Innleggelse på Røyse, dag 1

Det har vært vanskelig etter at mamma gikk bort. Jeg tenker mye på henne. Hovedsakelig på hvor kort tid vi hadde sammen. Dere forstår, jeg brøt kontakten med min egen familie i 2009. Først i 2018 gjenopptok vi den - bare en måneds tid eller to før mamma fikk kreftdiagnosen. I løpet av denne tiden møtte jeg henne èn g…

Mammas begravelse

orsdag 20.Februar, klokken 09:30.   Alarmen ringer. Jeg utsetter den tretti minutter. Blir liggende og bare vente på at den skal ringe igjen. Jeg bestemmer meg for å bare kutte ut hele alarmen og stå opp. Ingen grunn til å ha på alarm når man uansett bare ligger og stresser med at den skal ringe. Jeg fisker hold in-…

Over skyene er himmelen alltid blå

Dagene går opp og ned. Noen dager er helt jævlige, andre er… Ok. Her om dagen kjørte min samboer seg fast i hagen med ATV. Da fikk jeg meg en god latter. Men så kom jeg til å tenke på at mamma aldri vil få kjøre ATV. Eller se hagen vår. Eller kjenne på snø igjen… Og jeg stivnet liksom litt. Da var det ikke så morsomt …

Mine siste ord til mamma

"Gratulerer med morsdagen:)", skrev jeg i en tekstmelding til mamma den niende februar. Egentlig hadde jeg tenkt å bestille en kake, gjøre litt stas på henne, men oppdaget alt for sent at slike ting må bestilles i forveien. I dette tilfellet måtte den ha vært bestilt fredag syvende. Jeg bestemte jeg for at j…