Pusehuset

MIA:
 Mia er en seal lynx spotted bengal født 16.09.2020. Hun kom til pusehuset to år gammel, den 5.mars 2023, og var i starten noe skeptisk til de andre pusene som var her. Med tiden har hun funnet seg godt til rette og blitt tryggere på dem. Bengaler er kjent både for å ha mye energi og å være veldig glad i å prate, og denne beskrivelsen passer Mia godt. Hun ligger sjelden i ro, og hun er heller ikke redd for å kjefte hvis du er for sen med fks å fylle matskålen. Hun er ei skikkelig kosefrøken, men kosen må gis på hennes egne premisser. Hun liker ikke å bli løftet eller at du selv kommer bort til henne for å kose, men sitter du i ro i sofaen kommer hun gjerne bort en tur. Har du noe spennende på bordet eller benken, vil hun gjerne undersøke det nærmere.

NEFARIEL:
Nefariel er en brunspottet bengal født 15.05.2023. Han kom til pusehuset i starten av august samme år, og følte seg hjemme allerede fra første sekund. Han er uten tvil den pusen med aller høyeste energinivå; han hopper, spretter, løper og klatrer i alt han får tak i, eier null frykt, og ligger sjeldent i ro. Han kan derfor oppleves litt i overkant voldsom for de andre kattene i huset, da han gjerne kan finne på å bokstavelig talt hoppe på dem ovenifra for å leke. Han er også en skikkelig mammadalt som aller helst vil være med over alt, være seg om det er en tur på kjøkkenet, i senga eller til og med i dusjen. Han smaker på alt han får tak i, så alt fra sjokolade til alkohol må ryddes bort før man forlater rommet. 

MINSTEN:
Minsten er den eldste pusen i huset, født midten av juli 2010. Han er også den eneste av dem som ble født hjemme hos meg. Lenge var det usikkert om han ville overleve, da han ble født ti timer etter sine søsken og tydelig så annerledes ut (tynnere, mindre, og mer alien-lignende i utseende). Hans mor forsøkte å grave ham ned i et teppe i klesskapet, og veterinæren mente han burde avlives grunnet medfødt defekt i den ene frempoten. Jeg valgte imidlertid å la ham få leve, og Minsten er i dag en frisk, rask og sprek gutt med mye godt humør. Han elsker å kose, gi klemmer og nuss, og er aller lykkeligst når han får ligge i fanget til oss mennesker og bli dullet med. Medfødt dårlig immunforsvar og allergi mot narkose har skapt noen utfordringer her og der, men er ingenting som påvirker hverdagen. 

BAMSE:
Bamse var en bursdagsgave fra min daværende forlovede til 30-årsdagen min. Han ble levert noen dager i forkant, den 11.09.2020 og var da 11 uker gammel. Han er 50% bengal, da hans mor er bengal. Far er ukjent, og antagelig ikke rasekatt. Man kunne skimte bengal-mønster i den svarte pelsen i sollyset da han var liten, men dette har forsvunnet etter han ble voksen. Ellers er Bamse den aller største katten i pusehuset, tross sin unge alder. Han veier faktisk dobbelt så mye som Minsten og Mia! En stor gutt som gjerne fanger både mus, ekorn, rotter og fugler, men som også kan ligge på fanget og få kos når han vil! 

ARGENTINA:
Argentina er tidligere villkatt, født ute av en kattemor som med stor sannsynlighet har hatt et hjem en gang i tiden, men ikke hadde det den gang. Begge disse ble fanget inn i 2011 i regi av Nesbyens katter, og Argentina var da rundt 10-11 uker gammel. Jeg valgte å adoptere denne lille, redde og forsiktige kattungen i håp om at hun ville bli gode venner med Minsten. Selv den dag i dag er Argentina en veldig skeptisk frøken, og kommer det folk på besøk, vil hun helst være ute, eller gjemme seg nede på vaskerommet. Hun bruker god tid på å bli trygg på fremmede, men når det først skjer, kommer hun mer enn gjerne og ber om kos.