Endelig min ♡

 I 2015 inngikk det kjente, franske merket Balmain et samarbeid med lavprismerket H&M. Resultatet ble en rekke limited edition klær og accessories som ble solgt ut allerede samme dag som de ble lansert.

Blant dem var en svart kjole med barokkinspirert perlebroderi, her frontet av Kylie Jenner.

Med en prislapp på 4500 kroner hadde jeg ikke råd til den, den gangen.

Det har jeg nå. 

Så for ikke lenge siden fikk jeg endelig kjøpt drømmekjolen. Jeg måtte riktignok gi over det dobbelte for den av hva den i sin tid opprinnelig kostet, men jeg er fornøyd likevel. 

Jeg har sett dem ligge ute til både 16 og 20.000 også, så det tatt i betraktning, føler jeg at jeg har  sikret meg drømmekjolen til en ganske grei pris.

Derfor har du ikke venner

Var du en av dem som slet med å få venner som ung fordi du ikke hadde de riktige klærne eller det rette utseendet? Den gode nyheten er at slike ting blir mindre viktig når man blir voksen. Da er det nemlig hovedsakelig personligheten som spiller inn. Sliter du med å få venner i voksen alder, kan det være at du passer inn i en av personlighetstypene beskrevet i dette innlegget.

1. Sutrekjerringa. 

"Sutrekjerringa" referer til noen som alltid er negativ. Det er alltid noe å klage på eller kritisere. Har hun ikke vondt i ryggen, så har hun vondt i storetåa, og har hun ikke vondt noe sted, er hun deprimert, har angst etc. Man kan alltid stole på at kommer man på besøk til sutrekjerringa i godt humør, drar man derfra tung til sinns fordi hun suger all glede og positiv energi ut av folk.

2. Dramadronningen.

Dramadronningen er hun som sier "jeg liker egentlig ikke drama" men likevel alltid har noe å fortelle om andre. Hun holder milelange taler om den nye kjerringa til eksen, eller om kompisen sin, eller venninna si. Skravla går og går, og den eneste som egentlig bryr seg om disse menneskene hun prater om, er henne selv. Man sitter igjen med et inntrykk av at dette er et menneske man må passe seg for, fordi hun snakker dritt om alle hun møter og omgås med. 

3. Snylteren. 

Snylteren er hun som "aldri har råd" til noe som helst, og som alltid må spanderes på. Hun du gjerne kan bruke 3-400 kr på hver gang du treffer, men som alltid er veldig nøye på at dersom DU låner ei krone eller ti, skal den vippses tilbake aller helst på sekundet. Snylteren krever også sinnsyke priser for å gjøre småtjenester for deg.

4. Mammaen 

Mammaen er hun som baserer hele personligheten sin rundt det faktum at hun har barn - eller dyr. Hun klarer å vri hver eneste samtale over til å dreie seg om ungen eller dyret, og vil gjerne sitte i flere timer og vise deg bilder og filmer av krabaten. Ringer man henne på telefonen, ender det med hodepine fordi ungen eller dyret lager støy i bakgrunnen, i en herlig kombinasjon med hennes kjefting på ungen/dyret. Å gå i et annet rom er jo selvsagt ikke aktuelt. Det er i utgangspunktet ingenting galt i å ha verken barn eller dyr, jeg selv har 3 katter, men når det å være mamma tar over hele personligheten, orker man til slutt ikke mer. 

5. Den politisk korrekte. 

Det er godt mulig dette bare gjelder meg, men jeg orker ikke mennesker som er alt for politisk korrekte. Slike som ikke evner å tenke selv, men rått sluker alt media forteller oss, og forsøker å belære andre om det. "Har du ikke tatt vaksinen!? Herregud, du MÅ ta vaksinen!!". 

6. Konspirasjonsteoristen 

Jeg elsker Konspirasjonsteorier... Til en viss grad. Det kan nemlig bli for mye, også, og tippe fullstendig over i galskap. Når folk begynner å argumentere for at jorda er flat og fugler er roboter som spionerer på oss og at hele planeten styres av reptiler fra det ytre rom - da melder jeg meg ut. Det samme gjelder dem som er alt FOR alternative og mener at støvkorn på kameralinsen er spøkelser eller Jesus. 

7. Eklingen.

Eklingen er i utgangspunktet en veldig hyggelig person. Ulempen er at personen alltid stinker svette, og/eller stadig slipper fjerter som kan ta livet av folk. Fett hår, tygge med munnen åpen, og/eller ha middagsrester på klærne er også typisk for denne sjarmerende mennesketypen. 

8. Den seksuelt frustrerte.

Den seksuelt frustrerte er kompisen som alltid prøver å få deg i seng, eller venninnen som bretter ut om helgens one night stand med slike detaljrike beskrivelser av utseende og prestasjon at man sitter igjen med følelsen av å selv ha vært tilstede under akten. Helt ok en sjelden gang, men ikke noe man er keen på å oppleve jevnlig.

9. Den sykelig besatte 

Den sykelig besatte er personen som aldri lar deg få fred. De har sendt deg sms før du har åpnet øynene om morgenen, forsøkt å ringe tre ganger, og sendt ytterligere tre sms med spørsmål om hvorfor du ikke svarer. "Sover du?", "har jeg gjort noe galt?", "hvorfor svarer du meg ikke?". Den sykelig besatte vil alltid finne på noe, og kommer gjerne uanmeldt på besøk opptil flere ganger i uken. De tagger deg i memes og annen dritt på facebook hver eneste dag, sender snap opptil flere ganger daglig, og lar deg rett og slett ikke få pusterom. Sier du at du er opptatt eller ikke orker i dag, blir du møtt med samme type forståelse som om du skulle ha sagt at aliens har landet i bakhagen; enten forstår ikke vedkommende hva du sier, eller så tror de at du lyver. "Kan du ikke bare si hvorfor du ikke vil finne på noe?".

10. Den utilgjengelige 

Den utilgjengelige er vennen som er så redd for å bli avvist eller være masete at han/hun heller vil sitte og vente på at andre skal ta kontakt enn å selv sende den første meldingen, ringe, eller på andre måter foreslå å finne på noe. Dette gjentar seg gang på gang, noe som gjør at motparten til slutt får et inntrykk av at "den utilgjengelige" egentlig ikke er så interessert i å være venner likevel.

Dette er for dårlig, VY!

 

I helgen som var tok jeg toget inn til Oslo for å treffe kjæresten min. Toget skulle gå fredag kveld klokken 19:10, men i typisk VY-stil ble jeg stående og fryse meg fordervet i en liten evighet før toget dukket opp klokken 19:53, ved spor 9 istedenfor spor 1.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at problemet slutter der, men nei da. Etter en hyggelig helg hos kjæresten min, hvor vi blant annet gjorde litt shopping og så på NRK-serien Flus, skulle jeg ta toget hjem igjen.

Toget var på plass da jeg kom, jeg hoppet på, og alt så ut til å gå greit.

Jeg dro hjem såpass tidlig at jeg tok frokosten min på toget.

Helt til vi ankom Ål stasjon, og ikke en eneste togdør ville åpne seg og slippe meg av. Jeg ble løpende fra vogn til vogn som en sinnsforvirret høne mens jeg desperat prøvde å åpne hver eneste dør uten hell. Til slutt var det endelig en som åpnet seg, og jeg kom meg heldigvis av før toget kjørte videre.

Jeg er med andre ord ikke veldig giret på å kjøre med VY i fremtiden, men kommer likevel til å gjøre det frem til jeg eventuelt tar lappen, rett og slett fordi det ikke finnes andre tilbud.

Hvem er du når konsekvenser ikke betyr noe?

"Fylla har skylda" er et begrep man ofte hører når det er snakk om dårlig oppførsel i beruset tilstand.

De av dere som kjenner meg privat vet at jeg ikke er fremmed for å ta en fest, drikke meg full og plutselig bli lille frøken "all eyes on me", noe som kan stå i sterk kontrast til den personen jeg er i edru tilstand; en noe stille, tilbaketrukket person med sosial angst.

Foto: sist gang jeg var på fylla.

Jeg har hørt mange si at de "switcher fullstendig" i fylla. At de blir en helt annen person enn de egentlig er, og gjør ting de aldri kunne ha funnet på å gjøre i edru tilstand.

Slike utsagn kjenner jeg meg ikke igjen i, og de støttes heller ikke av fakta. Når man leser om alkohol og dens virkning på kroppen, kan man lese at alkohol først og fremst gjør deg mer oppstemt. Det vil si gladere. Den tuller også med balansen og evnen til å snakke, slik at man gjerne både snøvler og sjangler. Ved for høyt inntak blir man trøtt, sløv og kvalm, får problemer med hukommelsen, og kan i verste fall også få problemer med å puste.

Jeg selv har ofte drukket såpass mye at luften kan føles seig og vanskelig å puste. Jeg har likevel aldri opplevd at personligheten min har forandret seg nevneverdig.

Etter et greit inntak av alkohol når man et punkt hvor man ikke lengre bryr seg om konsekvenser eller hva andre måtte tenke og mene, noe som for min del gjør at det blir lettere å sosialisere med andre mennesker. Lettere å føre samtaler, lettere å snakke om ting og å by på seg selv. Men der stopper det, for min del. Jeg er ikke ei slik som "plutselig glemmer" at jeg har en kjæreste ventende hjemme, som hopper til sengs med fremmede mennesker, eller plutselig får for meg at det å banke opp han kødden ved nabobordet vil bli kveldens store høydepunkt.

Jeg har lest mye om alkohol. Ikke et eneste sted står det nevnt at alkohol endrer ens personlighet. Det som derimot ofte kan forekomme, er at en person blir mindre selvkritisk og mer vågal.

Med andre ord: de personlighetstrekkene som kommer frem i fylla er ikke noe som dukker opp av intet. De er ikke en alternativ personlighet skapt av alkohol. Den personligheten du ser i fylla, er den personligheten personen faktisk har, men undertrykker i edru tilstand. 

Fylla har ikke skylda for personligheten din. Fylla har skylda for at den kommer frem i lyset.

De siste dagene i bilder

I helgen hadde jeg besøk av to flotte gutter. Kjæresten min tok nemlig med seg den ene av sine to hunder oppover, noe som var veldig koselig. 

Her er vi på gåtur elvelangs i Ål, kommunen jeg bor i.

Vi har en veldig fin natur her på Ål, som jeg har vist dere tidligere, men det merkes at vi er på vei mot kaldere tider, noe som gjør at gåturer kanskje ikke frister så mye som de vanligvis gjør.

Dette gresskaret lå og råtnet i veien. En påminnelse om at Halloween er over for i år.

På lørdag var vi en tur innom biltema, og da sto denne bilen parkert utenfor. Jeg synes det er noe veldig stas over slike gamle biler, de gir meg en slags følelse av nostalgi og "enklere tider". Kjæresten min deler ikke den samme oppfatningen, men det er ok. De færreste på min alder gjør det.

Uansett, det var veldig hyggelig med besøk i helgen, og jeg gleder meg allerede til helgen som kommer.

Kjæresten og eksen i samme rom

Noen av dere har kanskje fulgt meg så lenge at dere husker mitt fem år lange forhold med D-boy, som jeg gikk inn i som nittenåring? Etter at det ble slutt for syv år siden har vi ikke hatt noe særlig kontakt, men i forrige uke tok han brått kontakt på snapchat og lurte på om han kunne komme en tur. 

Jeg trodde først det var han og forloveden hans som ville stikke innom en tur for å si hei, noe som ville vært helt ok, om enn litt kleint, men da jeg fant ut at han tenkte ta turen alene, bestemte jeg meg for at jeg ville ha kjæresten min tilstede. 

Jeg gikk nemlig inn i et forhold i slutten av oktober, og det å da skulle ha ekskjæresten på besøk alene, syntes jeg virket litt ugreit. Så fredag cirka klokken 13 dukket verdens beste kjæreste dukket opp på døra med verdens fineste roser.

roser fra kjæresten min ♡. vase herfra.

D-boy kom en times tid senere, virket veldig ukomfortabel med at det var en annen fyr hjemme hos meg, og slettet meg faktisk fra snapchat etter at han hadde dratt. Jeg sendte en sms og spurte hvorfor, men fikk ikke noe svar. Jeg gjør meg selvfølgelig opp noen tanker rundt dette, men tenker at det får være litt samma faen, i grunn. 

Kjæresten min og jeg hadde i alle fall en kjempefin helg sammen hvor vi blant annet dro til Flå for å shoppe litt. Han overrasket meg også med frokost på sengen og et håndskrevet brev på søndag, så jeg har virkelig funnet meg en utrolig flott fyr denne gangen. 

Til helgen skal vi en tur til Sverige sammen, og det blir også første gangen kattene mine får treffe hundene hans, noe jeg er veldig spent på.

Om dere lurer på hvorfor det er slik feiende flott kvalitet på bildene, så er det fordi pc-en har begått selvmord og jeg må blogge fra mobilen frem til jeg eventuelt får den ut av koma igjen. 

Ukens spørsmål

Noe du lurer på? Legg igjen en kommentar, send en melding på facebook, instagram eller snapchat, eller send meg en e-post på jessica@livingdoll.no så tar jeg det med i neste "ukens spørsmål".

Hvorfor heter bloggen din "living doll"?

- Fordi jeg hadde et veldig bimboaktig utseende store deler av livet mitt (langt, blondt hår, store bryster, selvbruning, rosa lipgloss og klær i enten rosa eller babyblått), noe som gjorde at mange ofte sa jeg lignet en (tjukk/mislykket) Barbiedukke, så ut som jeg var "made in China" osv. Så tittelen på bloggen er først og fremst selvironisk, samtidig som begrepet "dukke" ofte også brukes for å beskrive jenter som er veldig opptatt av sminke, hår og kropp, som i bunn og grunn er det bloggen min handler om. 

Brenner du kirker og driver med ofring av dyr/jomfruer (siden det står på headeren din at du er en satanistisk Barbiedukke)?

- Nei. Moderne satanister er ikke djeveldyrkere. Begrepet "satanist" brukes først og fremst fordi "Satan" i følge kristendommen gjorde opprør mot Gud, og dermed har blitt selve symbolet på forakt mot, og avstand fra, Gud. Satanister tror med andre ord ikke på djevelen som en skikkelse av kjøtt og blod, men bruker ham/demoner som et symbol. Kort og greit kan man si at satanister er "ateister som hater religion". Å brenne kirker er bortkastet tid, da staten i så fall vil bruke av det norske folks skattepenger for å bygge dem opp igjen. 

Har du fått deg kjæreste? 
- jepp ♡. 


Hva skjedde mellom deg og C?
- Ingenting. Vi er fortsatt på talefot, men prater sjelden. 

Hva slags musikk hører du på? 
- Jeg hører på det meste. Metal, hiphop, rap, pop, og så finnes det vel 2-3 countrysanger som er fine, også. Det eneste jeg virkelig ikke tåler er danseband og norsk rap. Jeg kan høre på norske russelåter fks, men norsk rap klarer jeg helt seriøst ikke.