LivingDoll

"Hvorfor kaller du deg LivingDoll?", er et spørsmål jeg ofte får, og som jeg synes kan være vanskelig å gi noe direkte svar på akkurat i øyeblikket, fordi årsaken er flerdelt:

→ Oppveksten min:
Jeg vokste opp i fosterhjem, med fosterforeldre som viste klare narsissistiske trekk. Hjemmet var det jeg liker å kalle et "fasadehjem", altså et hjem hvor det ikke var et støvkorn på gulvet, ikke en brødsmule på bordet, ikke en jakke som ikke hang pent i gangen. Alt skulle til enhver tid fremstå plettfritt. Og oss barna likeså: vi skulle ikke ha egne meninger, følelser eller behov, vi skulle være pene, glade og lydige til enhver tid. Små perfekte dukker i et dukkehjem, helt uten egen personlighet.

→ Utseendet mitt:
Jeg har et utseende hvor jeg ofte forhåndsdømmes for å være dum, selvopptatt og dollete. Dette har minsket noe etter at jeg farget håret rosa og så-og-si sluttet å bruke sminke, men i flere år hadde jeg langt, blondt hår, sminke og likte å kle meg i klær som var et blikkfang. Dermed var aldri nedsettende kallenavn som "Barbiedukke", "airhead" og "bimbo" særlig langt unna, og ofte fikk jeg av mobbere på skolen høre setningen: "hold kjeft, dukker kan ikke snakke". Som voksen bestemte jeg meg for å være litt selvironisk, kalle bloggen min "levende dukke" og dermed ta fra mine mobbere makten til å bruke begrepet for å rakke ned på meg. Ingen kan le av deg om du ler av deg selv først. 

→ Interessen for kosmetikk og hudpleie:
Å "dolle seg opp" er for mange et klassisk 90-tallsbegrep. Det betyr, helt enkelt, å stase seg opp. Fikse håret, legge sminken, finne den perfekte outfiten - kort og greit, være opptatt av å se bra ut. Jeg led i mange år av perfeksjonisme, dermed også spiseforstyrrelser, og en intens frykt for å se dårlig ut, mye grunnet den tidligere nevnte mobbingen på skolen og oppveksten i et narsissistisk fosterhjem. Jeg hadde lært på den harde måten at stygge kvinner behandles som mindreverdige av samfunnet, og var besatt av å se best mulig ut. Derfor handlet bloggen også i stor grad om sminke, hudpleie, klær og kosmetikk. Nå i 30-årene har interessen dalt noe, men navnet består.