Jeg ble kastet ut av teltet på Rørosmartnan

Se godt på dette bildet. Det er nemlig noe av det siste jeg husker før to vakter kom og førte meg ut av teltområdet. 

For at dere skal forstå hvorfor jeg ble kastet ut av teltet, må vi noen timer tilbake i tid. Til en frokost som fant sted rundt klokken 11:30 om morgenen, fredag den 24.Februar. Da var det nemlig en kompis av meg som ytret ordene: "jeg har ikke råd til å kjøpe så mye ute, så vi må kjappe oss og drikke det vi kan før vi må dra". 

Som sagt, så gjort. Rusbrus, sprit og blandevann gikk ned på høykant, i et forsøk på å få i seg mest mulig alkohol på kortest mulig tid. 

Om noen lurer på hvordan energi-ølen her smakte, kan jeg informere om at den smaker omtrentlig som om noen skulle helt en boks med øl oppi en boks med redbull. Kort og greit: vondt.

Denne lille søtingen skjønte det nok fra første sekund hun så meg: jeg er ikke helt god i huet. Hun beholdt nemlig en viss skepsis til meg hele helgen gjennom.

Da klokken bikket 14:00 var det på med sko og jakke, og ut og avgårde. Teltet ble funnet, plass tok man, og visakort ble dratt. En gang, to ganger, tre ganger - og kanskje flere. Det vet jeg ikke, for tellingen hadde jeg mistet. Vettet også, for når alkoholen går inn, sniker vettet seg ut, slik at det blir plass til mer alkohol.

Og før jeg visste ordet av det, var jeg altså på vei ut, sammen med en noe forvirret kompis, og to vakter som mente jeg hadde sovnet ved bordet. Bare fjaseri, selvfølgelig. Deretter fulgte en kort taxitur hjem, vanskeligheter med å stå oppreist, og en tur i dusjen.

Jeg var i seng rundt klokken 18 om kvelden for å sove av meg alkoholen, lykkelig uvitende om at det noen timer senere ville tikke inn tapte anrop og usette SMS-meldinger på telefonen fordi en fyr mente det ville være moro å kontakte ekskjæresten min rundt 23-tiden og påstå han så meg i full gang med en annen fyr. Dette var selvfølgelig bare løgn, jeg hadde jo faktisk dratt hjem flere timer i forkant, men det kunne jo ikke ekskjæresten vite når jeg ikke tok telefonen, og jeg kunne ikke vite at han ringte, fordi telefonen min var på lydløs og jeg lå og sov. 

Om fyren som ringte eksen min tilfeldigvis sitter og leser dette nå, vil jeg bare benytte anledningen til å ønske ham magasjau i rushtrafikken, ebola, corona, hemorider og inngrodde tånegler i lang tid fremover.