I dag tidlig hadde jeg time hos legen. Det var Espen som hadde bestilt den på mine vegne, uten mitt samtykke. Han mente jeg burde legges inn på Røyse igjen på bakgrunn av min negative reaksjon på hans nye kjæresteforhold som jeg fikk smelt rett i ansiktet i går morges.
Han fikk bli med meg inn. Jeg kunne ikke sitte der og fortelle legen hvorfor jeg mener jeg trenger å legges inn på Røyse når sannheten er at jeg faktisk ikke mener jeg har behov for det i det hele tatt. Helt ærlig opplever jeg det som kynisk å skulle legges inn slik at samboeren min selv slipper å deale med følelsene mine, når det er andre mennesker som kunne trengt det oppholdet mer enn meg.
Legen ba meg fortelle litt rundt situasjonen vår. Jeg forsøkte å forklare så godt jeg kunne, uten å gjøre historien for preget av følelser:
Espen og jeg eier hus sammen. Vi var forlovet fra 2017 og frem til vi valgte å ta en pause fra forholdet i 2020. Jeg oppfattet det som at vi var enige om at dette bare var en pause, og at vi skulle bli sammen igjen nå i juni. Jeg oppfattet det slik fordi vi verbalt ble enige om dette kort tid etter bruddet, men også fordi vi helt siden bruddet fortsatt har levd "som et par", i den forstand at vi fremdeles bor sammen, har holdt hender på butikken, sagt vi elsker hverandre, og gjort typiske kjæresteting, frem til de siste to ukene hvor han jevnlig har sendt meg ut av huset fordi han skulle treffe venninner. Han gjorde det klart for meg at dette bare var venner, og at det ikke var noe seksuelt der, men at jeg måtte ut fordi han var redd jeg ville lytte på samtaler eller bli sjalu dersom jeg var hjemme.
I går hadde jeg sovet på hotell fordi han skulle treffe ei venninne. Egentlig skulle jeg kun være ute et par timers tid med ei av mine egne venninner, men venninnen min, som bor på Rotneim, skulle ha 800 kr for å hente meg på Ål (til blogglesere: dette er en avstand på 18,6 km, som tar 17 minutter å kjøre) , og dette mente både Espen og jeg at var hinsides all fornuft. Espen foreslo da at jeg like gjerne kunne sove på hotell, da dette kun ville koste meg 200 kr mer, og jeg da fikk frokost inkludert dagen etter. Jeg sa meg enig.
Espen dukket ikke opp til avtalt tid i går. Jeg ringte flere ganger for å få ham til å hente meg på hotellet, som avtalt. Omsider hørte jeg fra ham, og han hentet meg. I bilen på vei hjem fortalte han meg at han og venninnen han hadde hatt besøk av i går, hadde hatt sex. Jeg ble lei meg fordi vi hadde satt 1.Juni som dato for når vi skulle gi forholdet et nytt forsøk, og det at han valgte å ligge med ei annen jente natt til denne datoen, samtidig som han hele veien hadde gitt meg inntrykk av at han var interessert i å fikse forholdet vårt, var som å få et slag rett i ansiktet.
Et par timers tid etter at vi var kommet hjem, sa han at venninnen - den nye kjæresten - skulle komme på besøk, og at jeg derfor måtte ut igjen. Jeg ble irritert, men han lovte at det bare skulle være et kjapt besøk, og at jeg for eksempel kunne gå meg en tur i mens, så kunne han gi beskjed når han hadde kjørt henne hjem. Jeg sa det var ok, mest for å unngå raseriet hans. Jeg ga ham imidlertid klar beskjed om at de ikke fikk bruke sengen min til å ha sex i. Dette lovte han at de ikke skulle gjøre.
Etter cirka åtte timer fikk jeg "lov til" å komme hjem igjen. Jeg oppdaget umiddelbart at sengen min var blitt brukt, da de ikke engang hadde giddet å bytte sengetøy eller legge dyna og putene ordentlig på plass. En brukt boxershorts lå på gulvet. Vanligvis er det kun jeg som sover i sengen, da han gjerne sitter oppe hele natten, og så sovner på sofaen senere. At de brukte min seng var altså et veldig bevisst valg fra dem begge. Jeg tok dette opp med ham, sa at "det at dere ikke skulle knulle i senga mi var faen meg det eneste kravet jeg stilte, og likevel gjorde dere det", og han gliste til meg, som om han var stolt, og at det moret ham å se reaksjonen min.
Jeg ble provosert, så jeg trampet forbi ham, ut på kjøkkenet, laget meg en drink med alkohol for å roe ned angstanfallet jeg kjente at var på vei, og satte meg i sofaen og nippet til den. Han kom da ut til meg i sofaen, satte seg ved siden av meg, og begynte å prate om hvor deilig den nye kjæresten hans var. Jeg ba ham slutte, sa jeg ikke var interessert i å høre om hora hans, men han bare fortsatte, i enda mer detaljerte beskrivelser. Han sa at dette måtte jeg tåle å høre, ar jeg kunne ikke gjemme meg for sannheten, og at ei jente som virkelig var glad i ham ville bare vært glad på hans vegne for at han hadde funnet ei jente han faktisk likte. Det at jeg reagerte med sinne, eller irritasjon, beviste at jeg var egoistisk og kun brydde meg om meg selv, at jeg ikke var glad i ham, og at jeg ikke taklet sannheten.
Jeg reiste meg på et tidspunkt for å gå, hvorpå han da grep tak i meg og prøvde å dra meg tilbake i sofaen, mens han skrek at jeg ikke bare kunne gå midt i en samtale, at jeg måtte slutte å leve i bobla mi, at jeg måtte tåle sannheten. Jeg forsøkte å rive meg løs, og han ble enda sintere, og begynte igjen med detaljene sine om hvor deilig denne nye jenta var, hvor digg fitta hennes var, hvor fin kroppen hennes var, hvordan hun squirtet og en masse andre detaljer jeg ikke ville høre om. På et tidspunkt klikket det for meg, jeg hylte og skrek ut trusler om at jeg kom til å banke dritten ut av ludderet hans om han tok henne med hjem, at hvis han ikke lot meg være i fred så kom jeg til å slå inn trynet på ham - og dette tok han opp telefonen og filmet. "Denne skal jeg legge på facebook, så kan alle se hvor syk du faktisk er", gliste han til meg. Han brukte så dette som pressmiddel til å tvinge meg til å bli med til legetimen han bestilte, og godta en innleggelse på Røyse så han slapp å ha med meg å gjøre.
På legetimen var jeg fullstendig nedbrutt. Jeg klarte ikke å fake et smil engang. Tårene bare rant, og jeg svarte uten noe tone i stemmen i det hele tatt. Legen spurte meg om jeg var suicidal, og jeg svarte som sant var at tanken hadde vært der i går. Legen mente at det var en reell fare for at jeg kunne ende med å enten skade eller ta livet av meg, og at jeg kunne ha godt av å få situasjonen på avstand. Jeg samtykket til innleggelse på Røyse da jeg hadde gode minner der fra forrige opphold.
Jeg kontaktet Betina - den tidligere nevnte venninnen - og forklarte at jeg skulle legges inn på Røyse på grunn av selvmordstanker, og spurte om hun kunne kjøre meg. Det sa hun at hun ikke kunne, fordi hun hadde en tannlegetime neste dag. Espen hørte med noen av sine kompiser, men heller ikke noen av dem hadde mulighet til å kjøre. Dermed endte det med at jeg ble sendt avgårde i taxi.
Jeg ankom Røyse, og fikk tildelt rom på akuttavdelingen - igjen...
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar