For å oppklare en del ting

 
De fleste av dere har nok fått med dere at jeg har tilbrakt mer eller mindre hele juli måned hos Christian, som altså er en kamerat av eksen min. I den forbindelsen er det – ikke overraskende – noen som har spurt meg om jeg har ‘flytta inn hos’ denne fyren i et forsøk på å såre, hevne meg på, eller gjøre eksen min sjalu.

Helt ærlig blir jeg provosert av slike spørsmål. Det provoserer meg at folk tror jeg er så barnslig at jeg føler noe behov for å «ta igjen på» eksen min, og at jeg attpåtil er så egoistisk/kynisk at jeg vil bruke en uskyldig tredjepart til å gjøre det. Jeg tenker at mennesker som i det hele tatt vurderer at jeg kan ha slike intensjoner, umulig kan kjenne meg særlig godt.

 Alle og enhver kan gå tilbake i arkivet her på bloggen og lese hvordan jeg endte opp hos Christian, og forhåpentligvis da forstå at det ikke var planlagt. At jeg har endt opp med å være her såpass lenge som jeg faktisk har vært, var heller ikke planlagt. Originalt skulle jeg reist hjem igjen fjerde juli, men ekskjæresten ble pissforbanna så fort jeg nevnte at jeg skulle hjem. Christian ønsket at jeg skulle være lengre hos ham. Valget var dermed ganske enkelt. 

Det har aldri vært min intensjon å gjøre min ekskjæreste sjalu eller på noen måte såre ham. Sjalusi, slik jeg ser det, er noe man forsøker å lokke frem i en annen person fordi man er interessert i ham/henne, ellers er det meningsløst. Jeg kan si hundre prosent ærlig at jeg har mistet all interesse for min ekskjæreste, og det vil aldri være aktuelt fra min side å prøve på nytt. Det eneste jeg vil i henhold til vedkommende, er å kunne legge dette kapittelet av livet mitt bak meg og etterlate både ham, dama hans og hele situasjonen der den hører hjemme: i fortiden. 

Drar jeg hjem vil jeg bli tvunget ut på flere timer lange gåturer, og vil måtte svi av tusenlapper på å bo på hotell hver gang jeg ikke finner andre steder å oppholde meg. Christian har gitt uttrykk for at han gjerne vil ha meg her, og jeg ser på det som en bra løsning for alle parter: jeg slipper å deale med Eslena-dramatikken, og Eslena selv får fred fra meg. Stort sett.