Kapittel 1 av 12

 
Hvordan vet man at man har blitt gammel? Er det når man ser de første rynkene rundt øynene eller finner det første grå hårstrået? Er det når man ikke lengre ønsker seg dyre vesker og kule klær til jul, men heller kanskje et par nye gardiner? Er det når man ikke lengre bryr seg om tilbud på leker og bamser, men blir glad når man ser at det er femten prosent avslag på utvalgte bind og tamponger? Eller kanskje er det når man ser en gjeng med kule kids på atten-nitten år, og innser at man faktisk er voksen - gammel - nok til å kunne være moren deres? 

Jeg vet ikke. I mitt speil finnes ikke rynker rundt øynene, og grå hår har jeg enda ikke sett snurten av i den mørkebrune etterveksten. På ønskelisten hvert år står slike ting som ikke har prislapp, som gode klemmer og godt humør. "Jeg ønsker meg deg", er en typisk ting jeg kan finne på å si. Din tilstedeværelse, ditt gode humør, og ditt vennskap. Kvalitetstid med de som betyr noe, før den dagen kommer at alt jeg sitter igjen med er produkter. 

Det er et nytt år, og nye muligheter. 365 nye dager, og netter. 365 nye muligheter til å bli kjent med nye mennesker, bygge nye vennskap, ta nye bilder og skape nye minner. 365 nye sjanser til å beklage når noe blir feil, til å lære av dumme valg, og til å vokse som menneske. Til å gi slipp på ting som tynger, jobbe gjennom vanskelige tider, og ta tak i problemer. 

I løpet av dette året skal jeg fylle 33. Jeg lurer på hvem jeg er den dagen det skjer. Skriver jeg fremdeles blogg? Bor jeg fremdeles på Ål? Er bestevenninnene mine fremdeles de samme to jentene jeg har kjent siden jeg var tenåringsjente? Jeg vet ikke, men jeg skal ta dere med på reisen, om dere vil følge meg. 

365 dager. 52 Uker. 12 måneder. Historien blir til mens man lever den.

Velkommen til kapittel 1 av 12.