En stor dag i pusehuset

 
Det var en stor dag i pusehuset i går kveld da Mia for aller første gang tok initiativ til å hilse på Argentina (11) snute mot snute. Tidligere har hun ikke villet hilse på de andre pusene, bare knurret på dem fra avstand, men i går kveld våget hun altså å la sin nye storesøster få en sjanse. 

Mia og Argentina kan nå stå ved siden av hverandre og spise sammen, noe jeg ser på som et veldig stort fremskritt. Ut på natten/tidlig morgen (05:38) ble det noe kjefting fra Mia på Argentina igjen, og derfor lot jeg Argentina ta seg en tur ut, men jeg håper de fremdeles er venner igjen når hun kommer inn igjen for å spise senere i dag, og at Mia ikke har "gått tilbake" på dette.

Ellers har ting gått greit. Mia ble trygg på meg etter cirka to dager, søker nå aktivt kos, og kjefter på meg dersom hun synes jeg er treg med å mate henne, spesielt om morgenen. Dette gjør hun ved å regelrett hyle til meg. Dette var jeg også forberedt på da jeg fikk henne, fordi bengaler er kjent for å bruke stemmen både høyt og mye.

Mia har også vært en del plaget med dårlig mage. Også dette var jeg forberedt på, da rasen er var for å utvikle mageproblemer ved skifte av for. Mia har antagelig spist mye tørrfor hjemme, men det vil hun ikke ha her, og spiser derfor hovedsakelig våtfor. Jeg skal prøve ut litt forskjellige typer tørrfor senere for å se om jeg finner noe hun liker (de andre pusene spiser nå veterinærfor for urinveiene, da Argentina fikk urinveisinfeksjon i fjor og jeg ble rådet til å la henne gå på spesialfor resten av livet for å hindre at urinveisinfeksjonen kommer tilbake), men det er ikke noe jeg stresser med akkurat nå. Det viktigste er først og fremst at hun blir trygg på hjemmet og de andre pusene, så får vi eksperimentere med litt forskjellig mat etterhvert.