Vinterirritasjon

 
Alle har hørt om vinterdepresjon; mengden sollys blir mindre, og tankene blir mørkere. Ingenting virker gøy eller interessant lengre, og livet fremstår meningsløst og bortkastet. Jeg derimot, lider av det jeg liker å kalle en vinterirritasjon; jeg blir ikke trist og lei, men lat og irritert.

Aldri er lunta kortere og banneordene mer fargerike enn når jeg kjenner smerten fra blåfrosne fingre og tær. Aldri kjenner jeg mindre ork til å gjøre noe som helst, enn når jeg hutrer og fryser og ikke klarer fokusere på annet enn at det er kaldt. Aldri synes jeg mer synd på meg selv, enn når et hvitt teppe av iskalde snøkrystaller sørger for å gjøre asfalten om til en skøytebane. 

Og vet dere hva jeg tenker, hvert fordømte år?

"Jeg hater vinteren" 

"Jeg hater vinteren"

"Jeg hater vinteren"

På evig repeat, som en slags sang, som et slags ekko inne i hodet. Jeg står opp, åpner soveromsdøra, får vinteren i fleisen, og tenker: "jeg hater vinteren". Jeg går ut på kjøkkenet, tenker jeg skal ha i meg noe frokost, og ender med å ta det første og beste som kan stekes eller pælmes i mikroen, fordi det eneste jeg kan fokusere på er at jeg vil ha noe varmt. 

Vil ha noe varmt, vil ha noe varmt, vil ha noe varmt - og det blir til hundreogtjue ting i mikroen, og førti turer i en varm dusj. Det blir til fem ekstra timer under dyna, og drømmer og fantasier;

Om å våkne opp i et annet land, i et annet klima, i deilige varmegrader. 

Sol, sommer, lettkledde outfits og en gradestokk som viser tjue pluss, istedenfor minus.

Men jeg bor ikke i syden, ble ikke født der. Mine forfedre - de satans idiotene - mente Norge, kuldeland i Hælvete, var et sted å oppholde seg. Å bygge seg et liv. En fremtid. 

Og det eker som et ekko; alle disse som gleder seg til jul, til vinter, til ski og snowboard. Til gåturer i snøen, med kakao i sekken. 

"Hva faen er de lagd av?", lurer jeg på, "alle disse som ser frem til denne årstiden?".

Alle disse som kan våkne en vintermorgen og se snøen ligge utenfor.. 

...Uten å ville dynke seg i bensin og tenne på, bare for å få kjenne litt varme igjen.