Å feste når noen man er glad i er døde


Sjekk denne snasne saken Espen overrasket meg med her om dagen! Den er imidlertid ikke vår - han lånte den av en jobbkollega.


Jeg har også blitt invitert på fest til helgen. Det er bokstavelig talt år og dag siden sist jeg var på fest, så jeg var ikke sen om å takke ja til invitasjonen. Typisk nok innså jeg akkurat litt for sent at jeg hadde sett feil i kalenderen, og at festen faller på mammas bursdag, den 16.Mai.

Som dere antagelig har fått med dere gikk mamma bort tidligere i år, og jeg har derfor gått noen runder med meg selv angående om jeg skal dra på festen eller ei. På èn måte føler jeg det blir helt feil å skulle ut og ha det moro på en slik kveld. Jeg tenker at; når jeg en gang dør, vil jeg helst at folk skal savne meg på bursdagen min. Jeg vet det er egoistisk og kynisk ovenfor de som er glade i meg, men det er sannheten. Jeg ville ikke likt om folk bare fløy ut og festet på den første bursdagen min etter at jeg var gått bort. Da ville jeg helt ærlig følt at de ga blaffen i meg.

Men mamma er/ var ikke meg. Hun var sin egen person, og kanskje ville hun ønsket at vi som er glade i henne fant på noe gøy og hadde det moro på dagen hennes, istedenfor å sitte og deppe. Hva vet vel jeg?

Ingen kommentarer

Legg inn en kommentar

Blogger Template Created by pipdig