Det nærmer seg hjemreise, og jeg er ikke klar.
Som jeg nevnte for et par dager siden; det å være borte hjemmefra gjør bare at jeg gruer meg til å reise hjem igjen i frykt for hvordan det kommer til å bli nå som han har hatt en ukes tid til å bli vant til å ha huset for seg selv. De gangene jeg har forsøkt å prate med ham over tekstmelding, telefon eller sosiale medier, har bare endt med at han har vært sint og umulig å ha med å gjøre.
Jeg tolker alt sinnet og den bevisste kranglingen hans som et tegn på at han vet jeg snart skal hjem, og det gjør ham forbanna at vi ikke kan unngå det. Dette igjen gjør bare at jeg gruer meg enda mer, og blir helt desperat etter å finne en utvei.
Har oppholdet mitt her hjulpet meg i det hele tatt? Jeg føler ikke det. Jeg føler at dette egentlig har vært "hans ferie fra meg", uten at det har bidratt til annet for min del enn en frykt for å reise hjem igjen.
På den positive siden så har jeg gått ned ti kilo av å være her, og innsett at jeg har overlevd mange drapsforsøk i mitt eget hjem fra en partner som hevdet å elske meg (og som jeg nå altså skal hjem til), så helt bortkastet har det vel ikke vært...
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar