"Hvor er du fra, egentlig?"

I den sørlige delen av Norge, omkranset av vann så langt øyet kan se, ligger en havneby med 45.056 innbyggere. På folkemunne kalles den bare "banke du-byen" - en hyllest, om du vil, til mengden vold og krminalitet som foregår der, men også til dialekten. I denne byen bruker man nemlig sjeldent ordet "deg". Man bruker "du" isteden. Barna spør hverandre: "ska e leige me du eddå skolen?". Kjærestepar sier til hverandre: "e elskå du".

Det er i denne byen jeg tilbrakte mine første nitten leveår. Likevel passet jeg aldri inn. Jeg var aldri en "du"-er, og jeg hadde heller ikke de bløte konsonantene som gjorde de fleste T'ene om til D'er. Over alt omkring meg kunne jeg høre sørlandsutrykk som "iche gjørr det, du bi blaud" når ungene hoppet i søledammer, "ska e faen ta å mokke teddæ?" når folk ble sinte på hverandre, eller spørsmål om å være med å "ede rægå".

Selv snakket jeg aldri slik. Jeg snakket det som best kunne beskrives som bokmål. Brukte ord som "ikke" istedenfor "iche" (ikkje) og "våt" istedenfor "blaud" (blaut). Jeg gikk ikke opp på "træveh", men på "loftet", og spurte ikke folk "åffå e du så jevli pødden?", men heller "hvorfor er du så jævlig sur?".

Hvorfor jeg snakket slik vet jeg ikke. Kanskje fordi faren min snakket østlandsk, eller kanskje fordi jeg var veldig glad i å lese da jeg var liten.  Eller kanskje av helt andre grunner. Uansett årsak førte det til at de aller fleste syntes jeg snakket litt rart, og ofte ble jeg spurt ting som "e du fra Oslo du ellå?", eller den mer typiske: "å hen(ne) e du fra egentlig?". 

Jeg flyttet fra Sørlandet i 2009 og har siden den gang hovedsakelig bodd i Hallingdal. På Krøderen, på Noresund, på Gol og de siste tre årene på Ål. Dette er også dialekt-steder, men en stor andel snakker bokmål. Og så fort jeg åpner munnen dukker gjerne det velkjente spørsmålet opp igjen: "Hvor er du fra, egentlig?". 

For her hører de det tydelig, det de ikke hørte hjemme: det lille hintet av sørlandsk.   

Innkjøp, ekskjærester og fulle kompiser

De siste dagene har vært ... Interessante. Ekskjæresten min tok kontakt i går kveld og spurte om han kunne trekke cirka åtte tusen kroner fra pengene han skylder meg fordi kartverket krever en avgift for å sette huset over på ham, noe jeg sa nei til. Dette resulterte i at fyren ble så sinna at han blokkerte meg på vipps etter å ha slengt ut noen mindre pene gloser jeg ikke føler noe behov for å gjengi. Jeg håper og tror de aller fleste backer meg når jeg sier at jeg ikke skal betale så mye som ei krone for at han skal overta huset vårt.

I dag morges ringte en kamerat meg og lurte på om jeg ville komme en tur til ham og kompisen hans. Jeg hev meg i dusjen, og etterpå kom det frem at han var sørpe dritings og ikke kunne hente meg likevel, så den planen ble fort lagt på hylla. Men, hyggelig at han tenkte på meg, i alle fall. Sånt liker jeg.

Ellers: jeg har kjøpt meg koffert. Er den ikke stilig?

Dere finner den her.