Sverigetur

 
Husker dere den legetimen jeg nevnte forrige uke? Den kunne jeg med fordel ha spart meg for. Jeg kom inn til legen, skravlet litt, tok av meg topp og BH. Legen glante litt på brystene, klådde litt og konkluderte med at siden brystene mine var symmetriske, det ikke var noen kuler å kjenne, og jeg var "så ung" som jeg var, var det ikke noen grunn til å mistenke brystkreft. Skulle jeg ha ultralydundersøkelse eller mammografi måtte jeg sendes til Drammen, for sånt utstyr hadde de ikke her, fikk jeg beskjed om. Det er bare piss, for jeg har selv vært på ultralyd i nabokommunen for seks år siden. Så i bunn og grunn betalte jeg 160 kroner for å bli klådd på brystene - noe jeg fint kunne gjort hjemme, helt gratis, på egenhånd. 

DNA-testing var det også bare å glemme. Å DNA-teste for kreft ville kun vært aktuelt dersom mamma eller bestefar selv hadde vært til testing og fått påvist at kreften deres var arvet. Ettersom det ikke var noe som tilsa at deres kreft hadde vært resultat av genetisk arv, kunne heller ikke jeg testes. Med andre ord, jeg må vente til jeg faktisk har kreft, slik at jeg kan testes, for å finne ut om den er genetisk. Er den det kan mine barn senere testes for å finne ut om de selv er genetisk disponert for å få kreft. Dette er selvfølgelig kjempenyheter for mine ikke-eksisterende unger, men hjelper jo ikke meg en døyt. 

Uansett, i helgen tok jeg og Kitto turen til Sverige for å handle litt. 

Pent bilde av to morgentrøtte sjeler som skal sette seg i bilen og kjøre til nabolandet. Før vi forlot Norge var vi en tur innom foreldrene hans også. Det er alltid gøy å spontant møte folks foreldre når man er uanstendig kledd. I mitt tilfelle: jeg var kledd i en hettegenser med halvnakne, cannabisrøykende damer på. Den fikk jeg av Christian, faktisk. Bla tilbake i arkivet for å finne ut hvem han er, om du er ny leser. Du finner han i kategorien "2017-2021". Men det gikk fint det, altså. Foreldrene til Kitto var utrolig koselige mennesker. 

Frokost i Sverige. Den tok han alene, ettersom jeg ikke var særlig sulten. Jeg er jo ikke noe frokostmenneske egentlig, så et par slurker med brus eller energidrikk holder i lange baner for meg.

Lommeboka mi. Den har jeg faktisk helt glemt å vise dere, men her ser dere den altså. Den er kjøpt her, og har plass til alle kortene mine, passet mitt, og cash.

Litt brus må man ha. Det er jo så dyrt i Norge.

På tur hjem igjen. Sliten, trøtt og med Kitto's caps. Haha.

Søndag morgen var det opp og hoppe igjen. 

Liten gærning som hadde gått løs på julegavene under treet i løpet av natta. Haha.

Skal se det blir hvit jul i Aurskog også, ja. Haha.

I og med at Kitto hadde pådratt seg influensa i løpet av natta, satt vi der plutselig med et kjempeproblem. Hvordan i alle dager skulle jeg komme meg hjem? Jeg kunne jo ikke drasse med meg seks brett med brus på toget!? Heldigvis var faren hans kjempesporty og kjørte meg faktisk hele veien til Ål! Utrolig snilt gjort! Spesielt med tanke på at det var søndag og snø herfra til helvete!