Hypokonder

Det startet for tre dager siden. På torsdagen. En voldsom hodepine som varte hele dagen. Kvalme, også. Reiste jeg meg opp, prikket det i hele kroppen. "Det gir seg etterhvert", tenkte jeg. Det gjorde det, også.

Utpå kvelden forsvant det, og ble erstattet av høy kroppstemperatur. Feber. Voldsom feber. Jeg svettet, og måtte skru ned varmepumpa fra 26 til 18 grader. Fortsatt for varmt, "men faen heller", tenkte jeg.

Fredagen var litt bedre, men fortsatt var jeg for varm og fremdeles prikket det i kroppen om jeg sto oppreist. En normal person ville dratt til legen. Jeg lot være. "Skal til legen på mandag, det får holde", tenkte jeg. Vurderte å sende kjente og kjære en sms med "svarer jeg deg ikke fra og med i morgen så er det fordi jeg har daua i løpet av natta", men lot være. Ingen grunn til å bli helt hypokonder og skremme livet av folk, tenkte jeg. 

Så kom dagen i dag. Lørdag. Utenfor fare, tenkte jeg; skulle dette tatt kverken på meg så ville det skjedd på torsdagen. Fortsatt er jeg varmere enn jeg skal, men det er på vei nedover, kjenner jeg. Jeg kommer ikke til å brenne opp, organer kommer ikke til å svikte av for høy temperatur. Det er betryggende. Men fremdeles kan det prikke i kroppen om jeg reiser meg fort opp, og tidligere i dag fikk jeg brått vondt øverst i ryggen. Det har gitt seg, og gått over til små jevne stikk i brystet, der hvor hjertet sitter.

 

Det får gå til, tenker jeg. Gidder ikke dra til legen, skal dit på mandag. 

Vil ikke være hypokonder.