De som betyr alt ♡

 
Det nærmer seg jul, og med jul følger spørsmålet "hva ønsker du deg til jul i år?". Det samme spørsmålet får man gjerne rundt bursdagstider, og det er like vanskelig for meg å svare på da, som det er nå.

For sannheten er at jeg aldri egentlig ønsker meg noe som helst. Selv som barn skrev jeg helt absurde ting på ønskelista - som privatfly og egen øy i middelhavet - bare på tull, fordi jeg ikke kunne komme på noe jeg faktisk ønsket meg. Eller, rettere sagt; de tingene jeg faktisk ønsket meg var aldri slike ting man kunne kjøpe med et visakort, pakke inn og legge under et tre. Jeg har allerede en halv milliard parfymer, smykker, klær, sminkeprodukter, dusjsåper, hårprodukter - og er det noe jeg mangler, kjøper jeg det selv, der og da.

I år? I år har jeg alt jeg noen gang ønsket meg. Alle de der tingene som er gull verd, men som ikke kan kjøpes for penger eller pakkes inn i gavepapir. Så ønskelista står tom, men hjertet er fullt av takknemlighet for alle de fine menneskene jeg har i livet mitt;

- jeg holder på med en utrolig flott fyr som alltid lokker frem et smil hos meg. En som gjør dagene mine fine, og øyeblikk spesielle. En jeg alltid gleder meg til å treffe og tilbringe tid sammen med, og som jeg prater med i flere timer på telefon de dagene vi ikke får møttes. Jeg føler at jeg for aller første gang har møtt en fyr som faktisk er interessert i å bli kjent med meg som person først, og bygge ting videre derfra. En som ser meg som et menneske, og som er interessert i hvem jeg er. Som lytter til meg når jeg prater, engasjerer seg, bryr seg og er der for meg. En som er ekte, som jeg kan stole på og være trygg på.  


- jeg har en lillesøster som jeg kan snakke med om absolutt alt. Lillesøsteren min er det mennesket som kjenner meg aller best og som står meg aller nærmest. Det finnes ikke en eneste ting i verden jeg ikke kan snakke med henne om. Slik har det vært siden vi var barn. I alle de årene vi har vært i hverandres liv har vi bare hatt 3(!) krangler, og to av dem var ikke egentlig krangler, bare småtjafs som var over i løpet av en times tid. Selv om hun bor i en helt annen kant av landet, lever et liv som er mye mer A4 og har en helt annen stil enn meg, har vi fremdeles daglig kontakt enten via snapchat eller telefonsamtaler. 

- jeg har venner som bryr seg. Her om dagen sendte en kompis jeg ikke har møtt på flere år meg en melding på snapchat. Han hadde sett at jeg hadde slettet deler av bloggen, og ville bare vite om det gikk bra med meg. En enkel handling, men som jeg satte uendelig stor pris på, fordi den viser at personen faktisk bryr seg. Jeg har en tendens - uvane? - til å anta at folk jeg sjelden prater med og ikke treffer på lang tid, egentlig gir blaffen i meg, så bare det å få en melding, et lite tegn på at de husker at jeg i det hele tatt eksisterer, betyr veldig mye.