Drama & catfights

 
Det er dårlig stemning i pusehuset. Gjengens nyeste medlem, Nefariel, har flere ganger siden i går yppet til krangler og bråk med eldstefruen, Argentina. Det har vært fresing, knurring og hun har bokstavelig talt fått på pelsen ved et par anledninger. Drama, intriger og catfights - velkommen til p̶a̶r̶a̶d̶i̶s̶e̶ h̶o̶t̶e̶l pusehuset.

Hvorfor Neff er sinna på Argen vet jeg ikke. Han prøver ikke å pare seg, og skulle han gjort det ville nok fire år gamle, usteriliserte Mia kanskje vært et bedre alternativ enn Argentina som har vært sterilisert i ni av sine elleve leveår. Hvorfor Argen og Neff er i tottene på hverandre får jeg finne ut av senere. Enn så lenge holder jeg dem adskilt, for akkurat nå er det en annen situasjon som krever førsteprioritet. 

Eldstepusen Minsten har nemlig blitt lam i bakbeina. Han var frisk og rask da han ble sluppet ut i dag morges, men da han skulle inn igjen klokken 17 hadde bakbeina sviktet. Han hoppet/dro seg fremover, men hadde utover dette ingen tegn til ytre skader. Ingen tegn verken til slåsskamp eller mishandling, og han virker heller ikke å ha vondt. Apetitt? Stor. Hjerterytme? Normal. Humør? Klengete og kosesjuk. Vanlig oppførsel, altså, bortsett fra den tidligere nevnte svikten i beina, og at blærekontrollen har gått ad undas. Det samme har forresten vaskemaskinen min, men den historien tar vi senere. 

En stk tolvåring som ikke lengre er like ung og sprek, dessverre. Forhåpentligvis skal det bare noe medisin eller endring av kosthold til for å få ham på beina igjen, men jeg er redd han kanskje må i narkose, noe som er veldig skummelt med tanke på hvor dårlig han tåler det. Da han skulle kastreres i 2013, for eksempel, lå han klinisk død (det vil si at hjertet ikke lengre slo) i syv minutter før veterinæren fikk liv i ham igjen, så blir det snakk om operasjon er sjansene hans veldig dårlige, kanskje spesielt med tanke på at han nå også er en gammel mann (12 katteår = 64 menneskeår). Misforstå ikke; er det ingen vei utenom operasjon så skal vi da i alle fall gi det et forsøk, men jeg håper, som sagt, dette er noe som kan fikses med medisiner. 

Veterinær har det ikke vært mulig å få tak på, så mens vi venter på at de skal åpne i morgen tidlig, har jeg forsøkt å gjøre situasjonen noe enklere for pusegutten ved å gi ham egen dokasse, samt seng og mat/drikkeskåler i samme rom, slik at avstanden mellom de forskjellige tingene ikke skal være unødvendig stor. Varmen er på, og skulle han han et lite uhell på gulvet, blir det fanget opp av et håndkle. Og selvfølgelig; jeg sover i naborommet, med døren åpen, så jeg hører om det er noe.

Neff er innom og hilser på for å sjekke hvordan det går.