Første natta hos kjæresten

nten man er ei forelsket skolejente på fjorten, eller en voksen dame på trettifire, er det alltid noe spesielt over det å bli invitert til å overnatte hos kjæresten for første gang. Å få se hvordan hverdagen, hjemmet og livet til en person ser ut, og få et innblikk i hvordan dynamikken er ham og familien hans imellom. Å få se personen man er glad i tre inn i rollen som en far, en sønn, en husdyreier, en familiemann; å få et mer helhetlig bilde av hvem man er sammen med.

I helgen som var, overnattet jeg hos Erlend for første gang. Og i etterkant har jeg gjort det hver eneste kveld siden. Bildet nedenfor tok jeg i dag morges, på badet hans, sekunder etter at jeg sto opp. Uten sminke, uten å gre håret, uten noe dilldall og jukseri; dette er meg. Bare ei jente, hodestups forelsket i kjæresten sin, og glad for å få muligheten til å våkne opp og gi ham et god morgen-kyss før han dro avgårde på jobb.

Lørdag bød han hele familien + meg på middag. Han er flink til å lage mat, og jeg føler meg veldig heldig som har en kjæreste som både 1) liker det, og 2) er god til det. Selv er jeg mer som en noe forfjamset drage på kjøkkenet; jeg vimser sinnsforvirret rundt og leker med varmeelementene i håp om brukbare resultat, og anser maten som ferdig når brannalarmen uler.

Tenk at dette har han laget fra bunnen av. Flinke, flotte mannen. Ikke noe Arne Brimi, ikke noe fjordland, bare god, gammaldags, autentiske kokkekunst.

Når snøen ligger som et teppe på bakken og vinden uler surt ute, er det lite som kjennes bedre enn å bælme litt varm kakao før leggetid.

Kattene Lucy & Fancy bor også sammen med Erlend og datteren Frida. Kattene kalles terroristene på spøk, noe jeg synes var morsomt. Mine kalles nemlig mafiaen. Kan terroristene og mafiaen hilse på hverandre uten at det bryter løs en catfight? Tiden vil vise.