Positive forandringer

 Da Lena spurte meg om hun "kunne la noen ting bli liggende litt" da hun skulle flytte ut herfra, tolket jeg det som at det var snakk om et par småting i et par ukers tid. Vel, jeg tok feil. I går brukte jeg hele dagen til å samle sammen alle de tingene hun hadde lot ligge her - og det fylte faktisk to hele rom! Vi snakker stoler, vi snakker sengerammer, vi snakker lekekjøkkenet til ungen - vi snakker en masse krimskams, som har ligget her siden november i fjor, og endelig har blitt hentet. 

I dag kom også utemøblene mine, så da begynner ting å bli i ordning til sommeren. Nå skal jeg hive en hårkur i håret og vurdere hva som blir neste steg. 

Det var en gang en 17.mai

17.mai var magisk da jeg var liten. Å komme ned til byen og se tusenvis av farger, gassballonger på hvert gatehjørne, tusenvis av festkledde mennesker med veivende flagg, mens lyden av feststemning  og musikk blandet seg med lukten av godteri, sukkerspinn og softis. Å vite at man kunne spise så mye is og sukkerspinn man bare ville. 17.Mai var, for meg, den fineste dagen i året. 

Men så kom dagen da de forbød gassballonger. Syttende mai var alltid litt fattigere etter dette. Noe av magien var liksom borte. Bodene med sukkerspinn, softis og tivoli-godteri forsvant, også - sammen med kinaputter, syttende mai-fløytene og annen moro. 

Jeg husker jeg dro ned til min hjemby på syttende mai et år, og ble skikkelig skuffet. Det var jo absolutt ikke slik jeg husket det fra barndommen. 

I år så årets syttende mai-antrekk slik ut:

Jeg gadd ikke pynte meg, engang. Delvis fordi mye av det jeg har å gå med fremdeles ligger i esker - jeg har ikke fått organisert det helt ennå - men også fordi jeg føler at syttende mai ikke lenger er så stas. Kanskje er det fordi jeg har blitt voksen, fordi jeg ikke lengre er et lite barn som synes det er gøy å løpe rundt i gatene og se på alt som finnes, eller kanskje er det rett og slett fordi magien forsvant da alt det morsomme forsvant. 

Jeg vet helt ærlig ikke. 

min erfaring: killstar.com

Å kjøpe ting, kanskje spesielt klær, på internett er alltid en risiko. Ofte kan man motta produkter som ser annerledes ut enn bildene tilsier, som er for små eller for store i størrelsen, som viser seg å bli mye dyrere enn man regner med, som har dårligere kvalitet enn forventet - eller i verste fall; man mottar ikke produktene i det hele tatt. Det er med andre ord mye som kan gå galt når det kommer til online shopping, og derfor kjøper jeg aldri noe uten å gjøre research først. I dette innlegget vil jeg dele min erfaring med nettbutikken killstar.com. 

BILDER VS PRODUKT:
Jeg bestilte meg en hettegenser. På bildene på nettsiden ser den slik ut:

Produktet jeg mottok i posten ser slik ut:

Produktet i seg selv virker å være av bra kvalitet, og printen sitter godt.
Konklusjon: produktet samsvarer med bildene på nettsiden.

STØRRELSE:
Produktet er stort i størrelsen, noe det også ble opplyst om på nettsiden. Akkurat denne genseren skal nemlig være litt baggy. 


PRIS:
Prisene på nettsiden er oppgitt i euro (€) og man må derfor regne litt for å finne ut hva produktene faktisk koster. Dette lar seg enkelt gjøre med et googlesøk. I dette tilfellet kostet genseren 28,94 euro, og det tilkom fraktkostnad på 12,99 euro. Sammenlagt blir dette 41,93 euro, som tilsvarer cirka 422,65 norske kroner. Fraktkostnader betales ved checkout, og det er utover dette ingen andre kostnader. Jeg mottok ingen tollgebyr eller moms på produktene jeg bestilte, noe som var en veldig positiv overraskelse da det står på siden at dette kan forekomme.

Konklusjon: oversiktlig og trygt, ingen kjipe økonomiske overraskelser. 

LEVERING:
Jeg bestilte genseren den 25.April, og allerede 4.mai ble den levert på døren.


Konklusjon: Veldig rask levering. Killstar har et lager i Tyskland, hvor pakkene til blant annet Norge sendes fra.    

ANNET: 
I pakken medfulgte et angreskjema. Dette skal man fylle ut og sende tilbake sammen med varen dersom man ønsker å bytte eller få den refundert. 

Sommer på jorda ♡

Det begynner å gå mot sommer. Solen skinner, sommerfuglene flagrer, og kattene nyter varmen. Jeg har foreløpig ikke lagt så mange planer, kun et par småting her og der, men har i bakhodet at jeg vil nedover til Sørlandet en tur i løpet av juni eller august og kjenne sand mellom tærene og saltvann i håret.

Det er ikke så mye jeg savner fra Sørlandet, men akkurat sjø og saltvann står høyt på listen. Sjøstjerner i strandkanten, småfisken som svømmer i stim, og lukten av solkrem og grilling - dèt er savn, det!   

For øyeblikket koser jeg og kattene oss hjemme ved solveggen. De med våtfôr og vann, og jeg med energidrikk og godt humør.