Derfor har jeg rosa hår

I snart tre år har håret mitt vært neonrosa. Mange vil kanskje tro det er for oppmerksomhet, eller for å symbolisere noe politisk. Noe "woke" eller feministisk, en mannehatende ideologi, eller det stikk motsatte; et forsøk på å tiltrekke seg en mann. Det er det ikke. Hårfargen min har ingenting med "alle andre" å gjøre; den har alltid hatt, og vil alltid ha, med MEG å gjøre.

Så hvorfor har jeg rosa hår? Enkelt og greit fordi jeg på et tidspunkt gikk lei. 

Jeg gikk lei av å stirre i speilet og se ... Henne. Hun jeg alltid hadde sett der inne. Jenta med det blonde håret og de grønnblå øynene. Jenta jeg aldri kunne se på uten å se hele hennes fortid; alle traumer, alle vonde minner, alle øyeblikk jeg skulle ønske jeg kunne glemme. Ordene som såret og handlingene som laget arr i sjelen. 

Jeg har rosa hår fordi jeg trengte å se noe annet når jeg så meg i speilet. Jeg trengte å se nåtiden, ikke fortiden. Trengte å se at noe var forandret, fysisk, tross alt. At forandringen ikke bare var i mitt eget hode. At jeg ikke bare innbilte meg at ting var annerledes. At det faktisk var sant; at jeg ikke lengre var den samme, patetiske drittungen. 

Jeg har rosa hår fordi en tidligere partner nektet meg. Nektet meg å kle meg slik jeg ville, nektet meg å farge håret, nektet meg å bruke sminke, fordi han mente det var barnslig og flaut, og fordi han fryktet at det ville sette ham i et dårlig lys, om han var sammen med noe sånt. Jeg har rosa hår fordi hans mening ikke lengre betyr noe - og fordi den aldri burde gjort det i utgangspunktet, og aldri vil gjøre det igjen.

Jeg har rosa hår for å minne meg selv på at jeg er fri. Fri til å bestemme over min egen kropp og mitt eget utseende. Fri til å selv bestemme hva slags mennesker jeg ønsker i livet mitt, og fri til å ta mine egne valg. 

Det finnes mange grunner til at jeg har rosa hår, men den viktigste av dem alle er: jeg har rosa hår for å minne meg selv på at jeg aldri igjen skal la noen kontrollere og undertrykke meg. Aldri igjen skal noen få sette regler for hvordan jeg skal se ut, hva jeg skal interessere meg for, og hvordan jeg skal være. Aldri skal noen få fortelle meg at det viktigste i livet er å passe inn, og være et resultat av hva alle andre mener er ok, innafor, eller sosialt akseptert.

Det rosa håret mitt er et ganske tydelig tegn på at jeg ikke er A4, og at jeg gir faen i hva folk måtte tenke og mene om det. Jeg er som jeg er, jeg kommer ikke til å forandre det, så de som ikke aksepterer det, kan stille og rolig finne veien ut av livet mitt. Jeg trenger ingen som ikke aksepterer meg som jeg er.