Privilegerte, provoserte nordmenn

 
Hvert eneste år på denne tiden, når himmelen blir blå, varmegradene stiger og 17.mai nærmer seg, skjer det noe med oss nordmenn. Et samlet folk splittes på midten, og blir til to forskjellige grupper som jevnt ryker i tottene på hverandre over sosiale medier. Årsaken til splittelsen? Et klesplagg, og uenigheter om hvordan det bør bæres.

Det er rart, er det ikke? At vi i et moderne samfunn virkelig ikke har kommet lengre enn dette. At i et land som utad skilter med frihet til folket, skal det faktisk ikke mer til enn at noen kler seg "feil" før en liten gruppe med mennesker ser rødt (hvitt, og blått).

Jeg sikter selvfølgelig til bunaden; diskusjonen rundt bunadstilbehøret, og den evigvarende uenigheten om hvorvidt man kan gjøre endringer på den folkekjære drakten uten å bli stemplet som landssviker. 

Det er nemlig her meningene er delte. På den ene siden står det frie folk, avslappet som bare det, og tenker at verden skal nok fint overleve at ei gammal bestemor oppe i Alta velger joggesko fremfor bunadssko på en varm vårdag. På den andre siden står bunadspolitiet, sinte som lemen og forteller at NEI, dette er brudd på bunadsreglene, og bør slås hardt ned på. 

Personlig tenker jeg at vi skal være glad vi er såpass privilegerte i dette landet at tilfeldige folks valg av veske, sko eller skjorte i det hele tatt er et tema. At avisene våre har så lite interessant info å by folket på at det er denne "problemstillingen" som blåses opp år etter år etter år. I andre land får folk hus og hjem bombet, frykter for liv og helse, og lever i evig redsel uvitende om de vil få se morgendagen. I Norge vræles det over skog og hei og gjøres oppslag i alle landets aviser hvis en stakkars faen våger bytte ut den hvite bomullsskjorta med en lyseblå en.