Viser innlegg fra april, 2020
Sommeren 1993 ble John en del av livet mitt. Han var mammas nye kjæreste, og vi flyttet raskt inn til ham og schäferhunden King i Grimstad. Han ble, som min biologiske far så pent uttrykte det i sin tid; «min papirløse stefar». I 1994 ble mamma gravid, hun og John flyttet til Vik, og lillesøster så dagens lys i mars 1…
Så har vi kommet hit. Søndag. Ukens siste dag, og min aller siste natt innlagt her på institusjonen. Gradvis kommer de usikre følelsene snikende. Kommer jeg til å klare dette - det å reise hjem? Vil det gå bra? Eller kommer jeg til å fucke opp alt og ødelegge mitt eget liv, som så mange ganger før? Så mange spørsmål i…
Jeg ser ut som en dass, men det får være ok. Dette er ingen skjønnhetskonkurranse - det er en mentalinstitusjon. Jeg bestemte meg for å gjøre en liten endring i frokosten min denne gangen. Smøreost med urter istedenfor smør. Viktig med variasjon, vet dere. Helgene her på institusjonen er rolige; ingen fellesakti…
En ting jeg har lagt merke til, er at det er lett å glemme tiden når man er innlagt. Fordi man lever i et miljø som er skjermet fra den normale hverdagens kjas og mas, smelter dagene fort sammen og det blir vanskelig å holde styr på både hvilken dag det er og hvor lenge man har vært der. Dette er min fjerde dag, men d…
Jeg var trøtt da alarmen ringte klokken 08:00, og fremdeles i halvsøvne da de banket på døren en halvtime senere for å si at det var frokost. Vurderte et kort øyeblikk å droppe den, men det endte med at jeg tok tok meg i det og gikk ut likevel. Jeg hadde valgt meg knekkebrød til frokost i dag. Etter frokost var det t…
Først og fremst vil jeg bare si tusen takk for alle fine kommentarer, både her på bloggen og via facebook. Dere er gull! ❤️ Dagen startet allerede 08:30. Da var det frokost. Vanligvis har de buffè stående fremme, men på grunn av Corona-viruset har de gjort det slik at man heller forteller hva man vil ha, og så lager…
Det har vært vanskelig etter at mamma gikk bort. Jeg tenker mye på henne. Hovedsakelig på hvor kort tid vi hadde sammen. Dere forstår, jeg brøt kontakten med min egen familie i 2009. Først i 2018 gjenopptok vi den - bare en måneds tid eller to før mamma fikk kreftdiagnosen. I løpet av denne tiden møtte jeg henne èn g…
